Siste kveld på Haydom!

Da var tiden kommet for siste blogginnlegg fra Afrika. I går var det fest for oss i garasjen med middag og soda. Det var mange på taler-lista, og god stemning. Anders fikk MYE skryt for arbeidet han har gjort, og han klarte seg godt da han holdt tale til dem også...

Her sitter vi på "high-table" som det kalles. Virkelig hedersgjester!

Mama Kari hadde også en fin tale.

Brus var det NOK av, så det var bare å "pese" nedpå :)

Tilslutt fikk vi gaver av gutta. Fine afrikanske klær sydd til oss.

Vi har aldri følt oss mer Tanzanianske....

Hele gjengen samlet utenfor verkstedet.

I dagmorges sa vi "hadet" på sala, og senere var det avsluttning for Bente. Maternity ward og alle fra gjestehuset var invitert til hagen vår. Vi hadde boller, kaker, kjeks og brus. Det var godt oppmøte, og fine taler der også.

Det er mange følelser inni oss nå. Merkelig at året alt er over. Vi har MANGE minner vi vil ta med oss, og MANGE mennesker vi aldri vil glemme....
Samtidig gleder vi oss veldig til å komme til Norge også, til venner og familie.

Vi har grått noen "gledestårer". Det er fordi vi vil savne folk vi er blitt gla i. Så er det også godt å tenke på at døra ikke er stengt for å komme tilbake til Haydom en gang.

Uansett hva som skjer, vil vi alltid bevare minnene i hjertene våre.

Tusen takk for oss!

Anders, Bente, Amadeus & Tobias

Vi har fått besøk!

Fredag kom Bestemor og Farfar på besøk helt fra Flekkerøya!

Det var stor stas, og det tok ikke mange minuttene før Amadeus og Tobias kjente de igjen.

Vi har rukket å oppleve mye allerede: Safari, besøk hos en fattig mor i ei jordhytte, sykkeltur for Kurt og Anders og tur rundt Haydomfjellet for Magnhild og Bente. Grøt hos Mama Kari og 5 års dag for Solveig Jalia hos Øystein Olsen.

I dag var vi på picnic sammen med fam Krogedal. Det var veldig koselig! Tobias og Jørgen har sett mange gjetergutter og vil gjerne være noen selv, så de fikk øvd seg på noen kyr som gikk i nærheten av oss....

"Pisken" var på plass, så var det bare å slå dem litt på rompa hvis de ikke gikk den veien de ville... Det var kjempe gøy!!! :)
Nå blir det avsluttninger på Maternety ward og med garasjegutta før vi reiser fra Haydom-

I morgen er det min siste dag på jobb her på Haydom!

Det føles rart. Året har gått fort, samtidig som jeg føler vi har opplevd UTROLIG mye når jeg ser tilbake på bilder...

Jeg har hatt en veldig spennende hverdag. Mange utfordringer, og mye som er anderledes fra Norge. Ikke bare systemer, rutinger o.l, men også sykdommer og misdannelser som jeg sjelden eller aldri hadde fått sett i Norge.

Jeg har opplevd mye trist, men så er det heldigvis også veldig mye som har gått fint!

Jeg har prøvd å være bevisst på å fokusere på det positive. Hadde jeg tatt inn over meg alle de vonde tingene jeg har opplevd, hadde jeg måtte slutte for lenge siden...

Denne "tjukkebolla" :) var 900 gram da hun ble født. Hun ble født hjemme og var iskald da hun kom til avdelingen. Hun strevde veldig de første ukene, og ble reddet mange ganger fra å dø fra oss, MEN 4 mnd senere, og 1, 6 kg tyngre.....reiste hun hjemme med mammaen sin. Vi var begge itvil mange ganger om hun ville klare det, men DET gjorde hun!!!

På denne benken ligger barna på rekke og rad. Her får de oksygen, medisiner, varme og mat. I dag er det 4 stk på rommet.

Denne gutten veide ca 1000 gram da han ble født. Moren hadde lite melk, så han ble bare tynnere og tynnere de første ukene. Han var tilslutt nede i 800 gram, og jeg var veldig itvil om han ville overleve.... Vi begynnte etterhvert med morsmelkserstatning og vekta krøyp sakte men sikkert oppover. Det ble mange mnd på sykehus for mor og barn her også, men det var en stolt mor som reiste hjem med en gutt på over 2,5 kg. :)

Det er disse "solskinnshistoriene" jeg prøver å huske... Jeg har lært utrolig mye dette året, og jeg ville ikke ha byttet det bort! Samtidig gleder jeg meg veldig til å komme tilbake til nyfødtposten i Kr.sand, til kollegaene mine, og til arbeisrutinene våre der.

Dette året har gitt meg stor erfaring, og også mange tanker om hvor godt vi har det på alle måter i Norge.

Håper jeg vil huske det leeeenge....