Den siste uka har jeg ofte blitt med en av mine kollegaer på ambulansetur.
Det er egentlig "bare" en landcruser med en madrass bak i "dumpa" og så har vi med oss en bag med litt utstyr... Men det fungere fint det også.
Utrykkningene gjelder alltid kvinner som har rier, og det er ikke skjeldent barnet er født når vi kommer fram.
Ambulansen er ikke akkurat som i Norge... Det går kanskje 1 kvarter fra vi får meldinga om å rykke ut til vi sitter i bilen, og hvis det er haikere langs veien er det bare å hoppe inn....
Noen ganger har jeg også vært med på å hente to damer med rier på samme tur, så da er det bare å dele på madrassen bak. Hvis vi tar med oss pasienten, blir det alltid med slektninger også, så bilen er som regel stappa full på vei tilbake til Haydom.
Kollegaen min er ikke jormor (hun er egentlig ikke utdannet noen innen helse, men jobber med data ol, men hun har sett så mange fødsler og kan mye, så det fungere fint.) Jeg gir alltid beskjed om at HUN tar seg av mor, JEG tar meg av barnet- sammen jobber vi kjempe bra :)

Her er vi utenfor huset.

Priska og jeg inne i huset. Barnet var allerede født og alt hadde gått fint.
Vi gir mor ei sprøyte med oxytoxin for å stoppe blødningene og så sjekker vi at barnet har det fint og at navlen er slik den skal være.

Her sitter jeg på "fødesenga" sammen med mor og bestemor. Det er utrolig mørkt inne i disse små husene, så vi må bruke lommelykt for å se ordentlig. Den lille nyfødte hadde det fint, og fikk lue og sokker fra Norge. De var veldig fornøyde med hjelpa de fikk!
Deretter reiste vi videre til andre som trengte hjelp.
Kjempe spennende!!!