.JPG)
Da jeg (Bente) kjørte aleine til språkskolen i dag morges tenkte jeg med meg selv: Dette trodde jeg det ble lenge til jeg turde.... her humper jeg avgårde i vår digre bil, på venstre side av veien med masse trafikk, folk og dyr rundt meg... ofte 3 biler eller andre kjøretøy i bredden. For så å parkere i et lite smug mellom masse grønnsaksboder, frukt og høner.... Det går fint, selv om jeg ofte sender en bønn til Gud og sier til meg selv: Husk- venstre, venstre, venstre....
Over til meg (Anders). Bilkjøringen er null problem.... det er heller verre med språkskolen. I det jeg setter meg ned på stolen, 1 m fra læreren begynner svetteperlene å komme.... han smiler, og vi kommer oss gjennom den 2 timer lange undervisningen atter en gang. På vei hjem tenker jeg: At jeg møter opp på dette frivillig, og lærer meg litt swahili er større enn å fullføre Sesilåmi og Kr.sand-Hovden TILSAMMEN!
Som dere skjønner har vi begge utfordringer om dagen, men vi syns det er gøy også! :)
Guttene våre har heller få bekymringer. De klatrer i trær, søler med vann og koser seg sammen hele dagen. VI HAR DET FINT!!!